Bunnpris. Min lokale matbutikk er en Bunnpris, helt presist heter den Bunnpris Gourmet Tyholt. Her er jeg innom stort sett tre fire ganger i uka for å handle det jeg trenger til livets opphold. Jeg har hele tiden vært bevisst (eller underbevisst - vanskelig å vite) på deres policy angående varere som har gått ut på dato. Policyen går ut på at hvis kunden finner en vare i butikken som har gått ut på dato, får kunden den med seg hjem gratis. Det har likevel aldri slått meg å gjøre nytte av denne policyen.
Ironisk. Det er først i våres jeg har begynt å nyttiggjøre meg av gratis mat fra Bunnpris. Først indirekte ved at jeg spise noen venners Bunnpris mat. Første gjorde jeg litt narr av dette. Vitset litt av det. Ganske så tåpelig er det jo. På den ene siden gjorde jeg narr av mine venners ekspedisjoner til Bunnpris. På den andre spiste jeg godt av maten de hadde skaffet gratis. Jeg kan jo ikke legge skjul på at jeg har nytt godt av deres kanelgiffler, lakriskonfekt, sjokolade, seigdamer, kyllingfilet og pølser.
Debuten. Forrige uke debuterte jeg i bruk av Bunnpris policyen. Hendelsen skjedde på Bunnpris Leknes og senere på Bunnpris Ramberg. Sammen med Moa, Per, Joanna og Viktor ble det gjort en kombi Lofoten roadtrip samt Bunnpristur. Ferden resulterte at den påløpende midtsommer feiringen ble tilnærmet gratis. Jeg vet ikke hvor verdien for varene vi tok ut kunne ha vært, men det er sikkert snakk om noen tusen kroner.
Forklaringer. I to år har jeg gått forbi vare hyller som har bydd på gratis mat. Tenk så mye penger jeg kunne ha spart på dette! Hva kan forklare hvorfor en student med særdeles begrenset budsjett ikke nyttegjør seg muligheten av gratis mat? Jeg har funnet svaret i sosialpsyokologien. I tillegg kan terminologien white trash brukes for å beskrive oss eller vår atferd.
Sosialpsykologi. Sosialpsykologi handler om hvordan miljøet rundt et individet kan skape positiv eller negativ affekt for et fenomen. Denne fagtradisjonen mener at tanker, følelser og atferd påvirkes av andre mennesker. Spesielt viktig er inngrupper, det vil si de gruppene individet ønsker å identifisere seg med. No man is an island, man påvirkes av de man omgås.
Negativ affekt. En av mine aller første jobber var i matbutikk. Denne butikken hadde samme policy som Bunnpris. En gang i blant kom det kunder i kasse med varer som hadde gått ut på dato. Fellesnevneren var at de alle så litt slitne ut. Selv om man ikke kan se på mennesker at de er sosialklienter, har man likevel dannet seg et bilde av hvordan man tror de ser ut. Slik var disse menneskene. I tillegg skapte disse kundene ekstrajobb ved at en masse brysomme skjemaer måtte fylles ut før de fikk med seg maten hjem. Ikke noe jeg ville identifisere meg med. Dette kan nok forklare hvorfor jeg i to år har handlet på Bunnpris uten å utnytte deres policy.
Positiv affekt. Så, hva kan da forklare at jeg har forandret min atferd? Det begynte i vår med at jeg spiste og koste meg med ganske så mye god mat fra Bunnpris hos noen venner. De hadde ingen hemninger når det kom til utnytting av Bunnpris filosofien. Venner er en soleklar inngruppe. Kanskje er det dette som har skjedd? Jeg har blitt påvirket av deres holdninger om at dette er en strålende anledning til å spare penger? Trolig. En annen gruppe som har skapt positiv affekt for dette er alle svenskene jeg omgås med for tiden. På grunn av forholdet mellom den svenske og norske krone blir alt (absolutt alt!) mye dyrere i Norge. Hva kunne da virke mer appellerende på en gjeng med svensker enn en butikk som gir ut gratis mat? Positiv affekt via inngrupper? Oh yes! Kort tide senere slipper jeg løse mine hemninger løs og befinner meg nøye granskende etter datostempling i butikkhyllene på Bunnpris Leknes.
White trash. Det som slo meg mens vi lette etter gratis varer på Bunnpris var ordet white trash. Jeg er egentlig ikke familiær med dette ordet, men av enn eller annen grunn forstod jeg intuitivt at utnyttelse av Bunnpris policyen kunne synonymt med white trash. Jeg har slått opp termen på Urban dicitionary. Det kom opp en haug med forklaringer, men noen felles kan jo trekke ut. Opprinnelig rettes dette mot hvite, trangsynte amerikanere som bor på parkeringsplasser i bobiler. De er ofte fattige, bryr seg lite om hva som skjer i samfunnet foruten hva som taes opp på visse TV programmer. I tillegg finner man dem i kø utenfor supermarkeder når det er gratis mat. Vi har noen av disse symptomene (er det en sykdom?). Vi er fattige, vi er hvite, noen av oss bor i en bil og vi er opptatt av gratis mat. Foruten av at vi er opptatt av andre ting en hva som foregår på TV, deler vi noe med disse rednecksene (som de også kalles).
Da gjenstår spørsmålet, om jeg tør å fortsette med dette da jeg kommer tilbake til Trondheim? Det skulle bli den store styrkeprøven. Her er jeg innom flere ganger i uka. Jeg kjenner igjen personalet, og de kjenner igjen meg også. Kommer jeg til å orke å bli stemplet som white trash? Lofoten er bare for sommeren, i tillegg er det en 12 timers kjøretur fra Trondheim. På trygg avstand med andre ord. Inntil videre får dette bli en greie i Lofoten, trygt omgitt av en inngruppe som overstrømmer meg med positiv affekt for gratis mat.
