Presten - når man har nådd et mål

Det er noen klatreruter man har et forhold til før man selv har gått den. Man har hørt venner snakke om den, man har drømt om den og kanskje til og med trent seg opp til den. Slik er det med Presten for meg.

Det er fem år siden jeg hørte om Presten for første gang. Noen venner hadde vært på ferie i Lofoten. De fortalte om hva som skulle være Norges klatreparadis. Uendelig potensiale, fine, velsikrede ruter på bombesikker granitt. Kan man ønske seg mere? Og, tronen på dette verket var Presten.

Da jeg i 2006 dro for å gå på folkehøyskole i Lofoten var det på grunn av klatringen i området. Det første jeg gjorde da jeg kom til Lofoten var å kjøre ut til Henningsvær, for å se på Presten. En fantastisk klippe er det. Ren, blankskurt, rett opp fra havet. Jeg fikk aldri muligheten til å gå den på folkehøyskoleåret, var aldri sterk nok. Jeg skulle riktignok kunne gått den som andremann, men ikke lede de vanskeligste taulengdene selv.

I fjor var jeg her oppe, det store målet var å kunne gå Presten. Anledningen ble aldri slik at jeg fikk gått Presten. Jeg gikk mange ruter som var tett opp de vanskeligste på Presten, men aldri like vanskelige. Litt bittert var det å måtte dra hjem uten et kryss i føreren. Men, det er også begrenset hvor mye man kan bitre i ettertid før det bare blir tåpelig.

Jeg har hatt et langsiktig mål med min klatring. Det er å kunne bli så stødig at jeg kan lede ruter av grad 6 på kiler i fjellet. Presten er grad 6, 11 taulengder, hvorav flere av grad 6. Jeg må innrømme at det har tatt tid å komme dit. Pinlig mye tid kanskje. Gjennom det siste året har jeg klatret i snitt kanskje fire til fem dager i uka. Nerdete opptatt av klatring? Joda, det er meg.

Målet for denne sommeren var å få gått Presten. Slik ble det og tilslutt. Når man har et mål så lenge, har man visse forventninger til turen. Skyhøye forventninger kanskje? Jeg ville huske denne turen som en bra tur. Da går man den ikke med hvem som helst. Flaks at Olle og Joel ville være med.

Sant skal sies. Det ble en fin tur.